Sәrsenbi, 25 Qarasha 2020
COVID-19 QAZAQSTANDA. Júqtyrghandar — 127580. Jazylghandar — 114347. Qaytys bolghandar — 1945
Janalyqtar 1893 0 pikir 24 Shilde, 2012 saghat 08:26

Sәken Aldashbaev. Qyzylordada Qytay aidahary sóiley bastady

Qyzylorda qalasy kýn ótken sayyn órkendep, týngi shahargha jarqyraghan shamdar shyrayyn kirgizip, zәulim ghimarattar boy kóterude. Ásirese meyramhana, qonaqýilerding kelbetteri bala kýngi ansaghan sheteldi elestetip jiberedi. Tipti sol oryndalghan «qiyaldy ghimarattardyn» sәulettiligi ghana emes, mandaylaryna jazylghan ataulary da aqylynnan adastyrady. Kerek deseniz, qay elde jergeninizdi bilmey abdyrap qaluynyzda mýmkin.

Mәselen, qaladaghy Abay danghyly boyyndaghy «VAN GOG», «abdi», «S mail», «SOVTHERN» sekildi ýlken sauda oryndary men meyramhanalargha júmysy týsip barghan ýlken kisiler tilderin búrap, tipti attaryn aita almay, óz elinde ózderi til bilmegen sorlynyng kýiin keship jatady. Sol siyaqty «Copu Express», «Alser», «adidas», «Mexx» sekildi sauda ortalyqtarynyng da mandaylaryndaghy jazular Qazaq elinde emes, AQSh-ta jýrgendey sezindiredi. Tipti mayda shashtarazdar men dýkenderding de «biz qalmaymyzdyn» kýiin keship «Ayguli», «Nurgul» sekildi at qoyyp, qazaq әripterin úmytyp qalyp jatqan jayy bar.

Ne bolsa soghan eliktegish, kórseqyzarlyq qanymyzgha әbden sinip ketken be mektep tabaldyryghyn attamaghan balalarymyzda әueli әripti aghylshynsha jattauda. Qaytsin endi, shetelshe jazugha toly dýkender tәtti shokolad, susyndarymen týnde týsinde, kýndiz kózining aldynda túrady ghoy.

Qyzylorda qalasy kýn ótken sayyn órkendep, týngi shahargha jarqyraghan shamdar shyrayyn kirgizip, zәulim ghimarattar boy kóterude. Ásirese meyramhana, qonaqýilerding kelbetteri bala kýngi ansaghan sheteldi elestetip jiberedi. Tipti sol oryndalghan «qiyaldy ghimarattardyn» sәulettiligi ghana emes, mandaylaryna jazylghan ataulary da aqylynnan adastyrady. Kerek deseniz, qay elde jergeninizdi bilmey abdyrap qaluynyzda mýmkin.

Mәselen, qaladaghy Abay danghyly boyyndaghy «VAN GOG», «abdi», «S mail», «SOVTHERN» sekildi ýlken sauda oryndary men meyramhanalargha júmysy týsip barghan ýlken kisiler tilderin búrap, tipti attaryn aita almay, óz elinde ózderi til bilmegen sorlynyng kýiin keship jatady. Sol siyaqty «Copu Express», «Alser», «adidas», «Mexx» sekildi sauda ortalyqtarynyng da mandaylaryndaghy jazular Qazaq elinde emes, AQSh-ta jýrgendey sezindiredi. Tipti mayda shashtarazdar men dýkenderding de «biz qalmaymyzdyn» kýiin keship «Ayguli», «Nurgul» sekildi at qoyyp, qazaq әripterin úmytyp qalyp jatqan jayy bar.

Ne bolsa soghan eliktegish, kórseqyzarlyq qanymyzgha әbden sinip ketken be mektep tabaldyryghyn attamaghan balalarymyzda әueli әripti aghylshynsha jattauda. Qaytsin endi, shetelshe jazugha toly dýkender tәtti shokolad, susyndarymen týnde týsinde, kýndiz kózining aldynda túrady ghoy.

Osylaysha, «aghylshynsha ataular nege jazylady?» dep dabyl qaghyp jýrip ýlkendi-kishimizding oghan da kózimiz ýirenip, tym jaqsy ejelep oqitynday jaghdaygha jettik. Qazaq, orys tiline jetik, aghylshynsha әriptep bilemiz, demek kóptildimiz dep shәpkimizdi aspangha atyp jýrgende әlgi til ýiretushi magaziyn-meyramhalar Qytaysha sóiley bastady.

Al, endi búghan ne isteymiz? Búryn sondy «әlipti» tayaq dep tanymaytyn Qytay tilin de ýirenemiz be? Álde búlargha shekteu qoyamyz ba?

Shekteu qoyamyz ba deytinim, qalayda Qazaqstandy jútyp jiberu ýshin bar bilgenin jasap jatqan Qytay «memleketti jaulaudyng eng bir onay joly tilin jaulau degendey» әueli tanbalaryn tanytyp aludy josparlap jýrgen joq pa dep seskenem.

Mәselen, Baytúrsynov kóshesining boyyndaghy «Pekiyn» meyramhanasyndaghy qytaysha «Pekiyn» degen jazu men Qorqyt-ata kóshesining boyyndaghy «Dostyq» meyramhanasy mandayyndaghy qytaysha «Dostyq» degen maghyna beretin jazular men qosa kórshimizding tanbasy aidahardyng da beynesi salynghan. Astynda «Dostyq» maghynasy qytaysha jazylghan meyramhana tóbesindegi qazaqsha «Dostyq» atauy «Dostyk» bolyp «Q-dan» qaghylyp túr. Al onyng egesi qytay emes, atpalday qazaq azamattary kórinedi, tek onyng meyramhanada qytay ashanasynyng barlyghy sebep bolsa kerek. Sol siyaqty «Dano» kafesining syrtynda da tayaqsha men dógelekterden túratyn jazu bar. Múnday tanba «Koriana» kafesi syrtynda da bolghan. Songhy ekuinde qytaysha emes, kәris tilindegi jazu bolyp shyqty. Bir qyzyghy, búnyng barlyghy da zangha qayshy emes jәne tildi damytumen ainalysatyn mekeme olargha jón aitugha qauqarsyz. Meyli, ne bolsa da kórnekilik qúraly arqyly kómeski kýdik elge enip jatqan joq pa degen oy bizdiki. Sonyng ishinde Qytay әripterining mandayshalargha ilinui qauipti emes pe?

Tilimizdi damytuda orys aghayyndardan qashan ýlgi alamyz Alashtyng betke ústar azamattary?!

Qyzylorda qalasy

«Abay-aqparat»

0 pikir